Langsom fremgang

Det går langsomt fremover med ryggskaden. Rett før jul begynte jeg med et opptreningsprogam ved hjelp av Terapi Master.
Det er et program som bruker slynger og egen kroppsvekt for øke stabiliteten og den muskulære kontrollen. Det har fungert bra i jula, og i Januar skal intensiteten på programmet økes. Jeg har blitt forespeilet at etter 3-4 måneder med slik trening bør ryggen kun være så godt som 100% igjen. Dvs i Mars/April. Forhåpentligvis kan jeg begynne med noe løpetrening igjen før det.

Treninga i jula har uten tvil vært den mest ensformige juletreninga jeg har gjennomført noen gang. Det har vært langturer og intervall på sykkel, pluss styrketrening i Terapi Master. I tillegg har jeg krydret med en del balanse og koordinasjons øvelser på ball. Selv om det er ensformig har jeg også lært meg å sette pris på gode økter som lang intervall på spinning sykkel, to timers tur på sykkel rulle med film på TVn og å ta knebøy(uten vekter) stående på balanseball.
Men uansett er det ingen tvil om at Kjetil Andre Aamodt har rett når han sier; "Det er tungt å trene når formålet ikke er å bli bedre, men kun å begrense forfallet."